En idrett for alle kroppstyper

Friidrett er en idrett som omfatter løp, hopp og kast i ulike former. Det gir også ulike typer muligheten til å hevde seg. Dette ønsker vi at denne saken om to av våre utøvere skal underbygge. 

Alexander Nilsson, trener og utøver i Askim IF, ønsker å framheve friidrettens variasjonsmuligheter.

Norsk friidrett har aldri vært bedre. Utøvere som Karsten Warholm (400 meter hekk), Jakob Ingebrigtsen og hans brødre Filip og Henrik (mellom-/langdistanse), samt Eivind Henriksen (slegge) og Pål Haugen Lillefosse (stav) er noen av de som har tatt medaljer i internasjonale mesterskap over en god periode. Enkelte større klubber opplever stor tilstrømning av utøvere. I Indre Østfold er det små miljøer i klubbene. Størst er det i Askim. Alexander Nilsson (52) var et kjempetalent i både sprint, hekk og mellomdistanse i ungdomsårene. I flere sesonger var han best i sin årsklasse. Etter et opphold på noen tiår, har han gjort comeback som kulestøter de siste to årene. Det har resultert i tre NM-gull for veteraner, senest i januar i år. Det skal også sies at han i flere år har vært i norgestoppen i styrkeløft. Har både NM-gull for senior og VM-gull som veteran i den idretten. Nå er han inne i styret i Askim IFs friidrettsgruppe, og ikke minst som trener. Han er opptatt av at flere bør starte med denne idretten, og han er giret på å få fram spennvidden i hva slags utøvere som kan drive med dette. Det er også noe vi vil dokumentere gjennom bildet til saken. Alexander Nilsson er altså 52 år gammel, 175 centimeter høy og veier litt over 130 kilo. Alexander Nyberget er 22 år gammel, 198 centimeter høy og veier 84 kilo. Sistnevnte har drevet mest med høyde, men også med sprint og kule i ungdomsklassene. Begge var nylig med i innendørs-NM i Rudhallen, hvor det ble bronse på Nyberget og sjuendeplass på Nilsson.

Lærerne var innpiskere

-          Hvorfor begynte du med friidrett i ung alder, Nilsson?

-          Jeg var en urolig sjel som ikke passet inn i lek og lagspill. Var ikke spesielt glad i skolen, men våknet til liv i gymtimene. Som 13-åring vant jeg i løp i Tyrvinglekene. På den tiden var det mange lærere, særlig på Løken ungdomsskole, som drev med friidrett og hjalp til med å rekruttere unge utøvere til sporten i distriktet. Det var blant andre Eilif Skjørten, Kåre Mosdøl, Egil Knarvik og Willy Bråthen. Lærerne bidro med mesteparten av rekrutteringen. For meg var det en stor begivenhet å være med på Vennskapslekene for 6. klassinger, som var en slags landskamp mellom Askim, Huddinge (Sverige), Vanda (Finland) og Lyngby (Danmark). Kåre Mosdøl var kanskje den viktigste grunnen til at jeg satset for fullt, sier Nilsson.

-          Du vil gjerne framheve at alle typer mennesker kan drive med friidrett. Hvordan forklarer du dette?

-          Friidrett er en gensport. Det vil si at det krever svært spesifikke gener til hver enkelt gren om man skal helt til topps, men alle kan drive med dette og vil finne en av grenene som passer for seg. Jeg var nok heldig med «valg» av foreldre, så denne idretten passet veldig bra for meg, og da særlig løpsøvelser under 1500 meter. Den tynne, lille, kan gjøre det veldig godt på lengre distanser, mens den lange tynne kan være med i høyde. To meter store muskelbunter kan hevde seg i kastøvelser, og de som løp raskest av alle i klassen kan starte med sprint. Her er det veldig mange øvelser å ta av. Alt fra 60 meter til slegge og maraton, sier Nilsson som også er et bevis på at ikke fullt så høye muskelbunter også kan drive med kastøvelser.

Comeback i friidrett - kulestøteren

For å understreke at friidrett er en idrett man kan holde på med i mange år, bruker Nilsson seg selv som eksempel:

-          Nå har jeg blitt 52 år gammel, og tidlig i år vant jeg Tyrvinglekene i kule for senior. 36 år etter siste seier som 16-åring, hvor jeg vant både 100 meter og 800 meter, den gangen veide jeg 65 kilo. Nå, etter alle disse årene borte fra friidretten, så er jeg tilbake med kroppsvekt på over 130 kilo etter nesten 10 år som utøver i styrkeløft. Jeg savnet friidrett så jeg tenkte at «hva kan jeg gjøre?» 800 meter er i hvert fall uaktuelt, så det endte opp med det eneste jeg kan, og det er kulestøt hvor mye muskler er en fordel. Det går ganske bra, og det er muligheter for at jeg kan klare å kvalifisere til hoved-NM, noe jeg aldri greide i de unge årene. Det sier litt om hvor bredt spekter det er i denne idretten. Det er jo da også poenget med friidrett at det skal representere alle former for egenskaper hos de forskjellige grenene, mener kulestøteren.

 Ønsker større miljø

Dessverre har det ikke gått i riktig retning med rekruttering i friidrett her i distriktet, og det er ganske tynt besatt med utøvere rundt om.

-          Askim er den eneste klubben i omegn som er aktiv på et akseptabelt nivå med et stabilt, men lite miljø. Hit kan også utøvere fra andre klubber komme for å trene om de vil, selv med våre trenere. Jeg har begynt som trener for en gruppe sprintere og noen kulestøtere, da det absolutt er et behov for aktive trenere som er villig til å bruke mye tid på dette. Gode trenere som er engasjerte er en fordel om man skal drive med dette. Det er faktisk et ganske tidkrevende arbeid hvor det skal følges opp, og disse unge utøverne som velger dette, fortjener det. Fordelen med å være 52 år, er at jeg har mye erfaring fra egen utøvelse og dessuten trenererfaring i styrkeløft, så da har jeg litt å komme med til de unge. Kurs er også viktig, da det har skjedd en god del på treningsfronten siden jeg var ung, sier Nilsson som nylig tok trenerkurs 1.

 Han mener det er en stor variasjon på måten man trener på.

•          Sprintere som løper korte løp med høy intensitet til langdistansetrening som krever mange timer på veien eller på mølla. Kastutøvere trener mye styrke, hurtighet og teknikk. Vinteren er litt annerledes da man ofte løper litt mindre og trener mer styrke og spenst og mye mengde, men mot våren så spisses formen mer spesifikt og mer kvalitet på treninga. Selv om mye av bredden er borte i friidrett en del steder, er jo eliten bedre enn noen gang, med profiler som Karsten Warholm og Jacob Ingebrigtsen. Sympatiske atleter som fronter idretten sin på en flott måte.

Billig idrett

Nilsson vil også framheve friidrett som en rimelig idrett i forhold til de fleste andre idretter.

-          Det er en billig idrett hvor man, for å sette det på spissen, kun trenger en shorts, singlet og par konkurranse-sko for å komme seg til OL. Det er eksempel på utøvere fra fattige land i Afrika som har fått hjelp til å skaffe seg et par joggesko og noen år senere stått på pallen i OL. Her trenger du ikke 20 par ski, dyre treningsdresser og voldsomme regninger til reiser. Noen steder savner man mer moderne anlegg, men Askim er heldige som har et flott stadion og en hall som kan brukes om vinteren. I Askims friidrettsgruppe har det i 2022 kostet godt under tusenlappen for et år med kontingent og treningsavgift. Vi har vi også sponset utøverne med rimelig klubbtøy.

I 2023 har friidrettsgruppa for øvrig kuttet ut treningsavgiften, noe som gjør det meget billig å drive friidrett i inneværende sesong. Klubben betaler også for utøvernes deltakelser på banestevner.

Ung og lang høydehopper

For å dokumentere motsatsen til Nilsson, har vi også tatt en prat med en annen Alexander. Han har etternavn Nyberget. Denne familien har vært med i friidretten i Askim i en årrekke. Alexander er 23 centimeter høyere enn Nilsson og har for det meste drevet med høydehopp, hvor han også har vært på rekruttlandslaget.

- Når begynte du med friidrett og hvorfor?

- Jeg har drevet med friidrett siden før jeg var gammel nok til å begynne på friidrettsskolen (5 eller 6 år). Var med mamma og pappa på trening. Kan nok takke mine foreldre for tidlige introduksjonen til friidrett. Har prøvd en rekke andre idretter, men det er alltid friidrett jeg har likt best.

- Hvilke øvelser drev du med i de første årene, og når du gikk over til høyde?

- Jeg har stort sett alltid vært ganske høy, dette var nok til min fordel da jeg alltid var blant de beste i min aldersgruppe som ungdom. Før jeg fant ut det var i høyde jeg hadde mest potensial i (rundt 14-årsalderen), var det kortsprint og kanskje litt kule som jeg presterte best i. 

- Si litt om treningen for de ulike øvelsene du har drevet med?

- Etter at jeg gikk over til å satse på høyde, ble det mye spensttrening. Spesielt fordi jeg ikke begynte med noe særlig vekter før jeg var 17/18 år, mye på grunn av at jeg vokste så mye og var redd for skader. Har prøvd å vedlikeholde hurtigheten min fra da jeg var sprinter. For det er en fordel å være ganske hurtig i tilløpet i høyde.

Nå også trener

Mens han tidligere kun var utøver, har 22-åringen nå også en rolle som trener.

- Mamma har lenge vært trener i Askims friidrettsgruppe, og de siste årene har min søster Michelle også vært trener. Sammen med min søster, har vi de siste årene vært trenere på friidrettens sommerskole. Da hun flyttet til Oslo for å begynne å studere i høst, var det naturlig at jeg skulle ta over for henne.

- Hva slags trening du driver med nå og hvilke ambisjoner har du videre?

- I sommer slet jeg med teknikken i høyde, så bestemte meg for å ta pause fra teknikk og heller prioritere styrke, spenst og hurtighet. Jeg var med høyde uten tilløp i NM innendørs i februar. Jeg greide målet der med å ta medalje, sier unge Nyberget.

Friidrettsgruppa i Askim tilbyr trening i Askimhallen to ganger i uka denne vinteren (tirsdag og fredag), med partier fra 5 år og oppover. I utendørssesongen blir det treninger mandag, onsdag og fredag.