Askim Idrettsforening Skansehytta 75 år
Askim Cykleklubb planla omkring 1930 å bygge ei skihytte Leide Vrangenstua, en nedlagt husmannsplass. De pusset opp huset på dugnad og solgte brus og kaffe på søndager. Dette ble et meget populært utfartssted. Det var et fint skiterreng om vinteren, men det var husdyrbeite på sommeren og kunne da ikke brukes
Askim Idrettsforening
Skansehytta ble bygget i 1937, se historien nedenfor. Med små forandringer har hytta vært drevet på "gammeldags" måte helt fram til 2005-2006. Denne sesongen startet en ny "tidsregning" for Skansehytta: Det nye toalettanlegget ble bygget og de gamle utedoene ble stengt for alltid!
Fra åpningen av det nye toalett-anlegget: Snorklippingen ble foretatt av ordfører Trygve Westgård, og de som holder snora, er lederen for dugnadsfolkene, Reidar Opsahl (tv) og styreleder i Stiftelsen Skansehytta, Arne-Kristian Garseg. Bak skimtes hyttas første bruker av den handicapvennlige inngangen.
Her gjengis orienteringen som styreleder Arne-Kristian Garseg holdt ved den offisielle åpningen 18. juni 2006:
S K A N S E H Y T T A Å P N I N G T I L B Y G G - 1 8 . J U N I 2 0 0 6
FULLFØRT MAI/JUNI 2006:
18.06.2006
Arne-Kristian
Dette er direkte avskrift fra Askim Idrettsforenings bok 1893-1953
Allerede i 1929 var det sterke krefter i sving i Askim Cykleklubb for å bygge en sportshytte. I 1930 valgte klubben en komite til å utrede spørsmålet. Som en surrogatordning fikk de leie den gamle husmannsstua på Vrangen. Hytta var gissen med dårlige dører og vinduer, men den hadde et langbord, en ovn og en gammel grue. Men bevares for et framskritt. Vrangen ble et utfartsted, og i hytta solgte interesserte damer for sykleklubben brus, kaffe og andre forfriskninger. Den første vinteren for brutto kr 471,- netto kr 166,- Det skulle senere vise seg at dette uegennyttige arbeide fra nevnte damer i sykleklubben ble selve grunnlaget for Askim Idrettsforenings sportshytte.
Idrettsforeningen hadde også tanker om en sportshytte og fulgte med på hva de driftige sykkelgutta holdt på med. I 1934 ble Askim Cykleklubb innlemmet i A I F, og alle krefter stod da sammen om å bygge sportshytte.
Den 18. okt. 1936 valgte A.I.F. en komite bestående av O. Bergerud, Johs. Holmerud, Trygve Enger, Bjarne Thoresen og G. Larsen som formann. Senere valgtes en komite bestående av Gunder Kristensen, Einar Pettersen og Ragnar Katralen som fikk i oppdrag å ta seg av finansieringen.
Komiteen beså en rekke steder så som Torkildsrudåsen, Vrangen, Åsermarka og Lieråsen. Vrangen var ideel for skiløping, mange herlige bakker o. l., men stedet kunne ikke brukes om sommeren da hele området var utlagt havn. Torkildsrudåsen lå i Eidsberg, og man var lite stemt for å legge hytta i en annen kommune.
På en ekstraordinær generalforsamling den 27. mai 1937 framla komiteen følgende innstilling:
"Sportshytta blir å oppføre i sommer på leiet tomt i Åsermarka , tilhørende gårdbruker Otto Frøshaug, Lier, Askim. Komiteen får i oppdrag å forhandle om å avslutte kontrakt med eieren av tomten på en for foreningen fordelaktig måte.
Hytta oppføres av bindingsverk med trepaneler, dobbelt gulv og tak. Størrelse ca. 150 kvm i èn etasje. Det forhandles og avsluttes kontrakt med en tømmermann om oppsettingen. Hytta bør være ferdig 1. november 1937. Hytta blir når den en ferdig en egen avdeling av A.I.F. med eget styre. For å kunne ha adgang til hytta må man enten være medlem av hovedforeningen eller av hytta.
Komiteen får mandat til å tegne medlemmer av hytta etter kontingent fastsatt av generalforsamlingen. Det dermed innkomne beløp går, inntil nærmere bestemmes av hovedforeningen, til bestridelse av byggeomkostningene. Komiteen får fortsatt mandat til på hvert møte å samle penger og/eller utstyr til hytta. Hvis dette ikke fører helt fram, forelegges saken for hovedforeningen til avgjørelse om det skal opptas lån. Den i denne innstilling nevnte komite, blir byggekomite og fungerer til hytta er ferdig bygget, hvoretter styret velges."
Innstillingen ble vedtatt med stort flertall, og allerede den 8. juni ble det opprettet kontrakt med byggmester M. Homstvedt om oppførelsen. Hans anbud var på kr. 3100,- og arbeidet ble påbegynt umiddelbart.
Askim Cykleklubb hadde ved sammenslutningen med A.I.F. et byggefond på ca. kr. 2500,- En tippekonkurranse hvor stedets kjøpmenn ga premier innbrakte kr. 1600,- Askim Gummivarefabrik ga kr. 1000,- Det samme ga Askim kommune. Damegruppa i foreningen ga ca. kr. 1000,-, og en rekke bedrifter og andre ga mindre men like kjærkomne beløp. Det ble således i en fart skaffet tilveie ca. kr. 8000,-, mens man regnet med å trenge ca. kr. 10 000,-.
Hele stedets befolkning omfattet bygget av hytta med enestående interesse, og komiteen ble møtt med en rent rørende imøtekommenhet. Verdifullt gratisarbeide ble utført av muremester Olaf Huuse som satte opp peisen. Brødrene Karl og Hans Huuse satte opp pipene. Verdifullt malerarbeide ble utført gratis av brødrene Hoff, malermester Johansen og sønn samt malermester Karlsson. Det var han som gjorde mønestokken så levende så folk gnir seg i øynene når de ser den. Jens Carlo Pettersen var villig som alltid og tegnet hytta. Ja, selv den norske stat sa ikke nei, da man ba om gratis innlegging av telefon. A.I.F. medlemmer utførte verdifullt arbeide med planering og veiarbeide. Man manglet aldri arbeidskraft på søndagene. Folk valfartet til Lieråsen for å se hvordan det gikk. Komiteen hadde bare å sette de skuelystne i arbeide og kunne på enkelte søndager få utført meget arbeide.
Det er utrolig hvor lett en oppgave blir å gjennføre når bare de fleste er positivt innstilt til oppgaven. Bygget av Skansehytta var nettopp en slik oppgave.
Det var et kort sommereventyr som begynte den 27. mai og sluttet den 21. november 1937.
Et glimrende samspill blant komiteens fem medlemmer måtte gi et godt resultat. En eneste gang kunne man høre en svak murring blant komiteens medlemmer. Det var da formannen foreslo at man til åpningen skulle innby hele bygdens befolkning til kaffe og hveteboller og kaffen og bollene skulle vi tigge. Da var det enkelte som mente at formannen gikk for vidt. Men hverken stedets bakere eller kjøpmenn gjorde noen som helst innvendinger da de fikk høre at de skulle få lov til spandere kaffe og boller på åpningsdagen.
Det var en lykkelig komite som lørdag den 20. november, dagen før åpningen, gikk rundt hytta, satte en stol tilrette her, flyttet på et bord der, rettet på noen bilder på veggen og så etter at alt var klart til åpningen. Selve åpningsseremonien ble gått igjennom i minste detalj.
Den 21. november er en lys minnedag i A.I.F.s historie. 600-700 mennesker var tilstede. Hornmusikken skapte en egen betagende stemning på Lieråsen hin minneverdig søndag. Komiteens formann holdt åpningstalen og bygdas ordfører, Holm Oraug, åpnet hytta for publikum ved å klippe over en nasjonalfarget snor som sperret foran inngangen.
Og større kaffeselskap har det neppe vært i Askim hverken før eller senere. Damegruppa arbeidet i sitt ansikts sved med å servere, men de var da lykkelige over å kunne gjøre det i foreningens eget hus som de selv hadde strevet for å få.
Bedre vegforbindelse var et av de første, og en bra bilveg ble anlagt helt innunder fjellet, det kostet penger, men kommunen ydet også her verdifull støtte.
De skiløpere som søkte opp i marka på søndagene, måtte også gis anledning til hopptrening, og en god treningsbakke ble anlagt i hyttas umiddelbare nærhet. Lenge varte det ikke før de koselige parafinlamper ikke lenger tilfredstillet tidens krav, og en vakker dag var Elektrisitetsverkets folk ivrig opptatt med å reise stolper og strekke glitrende koppertråd, og så var det bare å vri på knappen og idyllen med de gamle parafinlamper, som før de ble hengt opp i Skansehytta hadde lyst for så mang en reisende ved en av våre jernbanestasjoner, ble igjen tatt ned for atter å innta sin plass på loftet.
For å skaffe hytteverten bedre boforhold, ble en ny fløy bygget til, dette løste også de tidligere vanskelige garderodeforhold.
Skansehyttas driftige vert, John Nygård bygde for egen regning en badstu. Et tiltak som idrettsfolket satte meget stor pris på etter sine treningsturer innover i Åsermarka.
Nygård har også merket flere både ski- og turløyper innover i marka, noen krysser Vardeåsen, som gir en vandrer fin utsikt helt inn til de evige snefjell i nord-vest.
Her oppe kan en strekke benene og henfalle til stille meditasjon over vardenes betydning for våre fedre i gamle dager.
Skansehytta er blitt det kjærkomne utfartsted for Askims befolkning som man hadde ventet. Først da den var ferdig fikk man et mål for sine utferder om søndagene. Og det er ikke bare ungdom som søker dit opp. Flere søndager om vinteren når sokneprest Aandstad drar opp i høyden og holder sine andakter i Skansehytta, ser man også mange eldre folk søke opp i vintereventyret.
Vi har nevnt endel navn i forbindelse med reisingen av sportshytta. Vi hadde bare ønsket å kunne nevne mange flere, men det er umulig, for alle var med. Vi må bare erindre alle sammen i takknemmelighet. Og vi skal heller ikke glemme de som først begynte i det små. De som sådde det spirende frø. I en prolog fra sykkelgruppas jubileumsfest i Skansehytta den 2. februar 1952, henter vi de siste strofer fra prologen:
Hvem miksa is så ungdommen på skøyter kunne gå? Jo, det var gratisarbeide fra gutta i A.C.K. Vi kan nevne et navn som Vrangen. Askims skiungdom var fornøyd den gangen. Om ikke stor, det ble da et sted å gå. Er forløper for Skansehytta nå!
Den Store dagen
Det var et kort sommereventyr som startet 27. mai og sluttet i november 1937.
21. november er en stor minnedag i Askim Idrettsforenings historie. 600-700 mennesker var tilstede, og Fagforeningens Musikkorps og Askim Guttemusikkorps var med på å skape stor stemning.
Komiteens formann, Gustav Larsen, holdt åpningstalen, og Askims ordfører, Holm Oraug, åpnet hytta for publikum ved å klippe over en nasjonalfarget snor som sperret inngangen, til tonene av "Ja, vi elsker". Flagget gikk til topps på "Skansefjellet".
Dette er direkte avskrift fra Askim Idrettsforenings bok 1953-1967
Alf Bj. Bergersen var formann i hyttestyret i 1953. Det arbeides med opparbeidelse av parkeringsplasser. Den motoriserte tid gjør seg også her.
Besøket er ikke tilfredstillende.
I 1954 bevilger Kommunen kr. 1000,- til opparbeidelse av parkeringsplass, og arbeidet gjøres ferdig. Man håper derved å stimulere besøket i hytta.
Det anskaffes skikjelke, hytta males og settes i innbydende stand, men styret er ikke fornøyd med besøket.
Ragnar Katralen blir formann i 1955.
Skibakken, som lenge har stått for fall, blir stillaset revet. Helsemyndighetene er ikke fornøyd med vannforholdene, og arbeidet for ny vannforsyning blir tatt opp.
Besøket har tatt seg opp.
4 sportsgudstjenester er holdt i årets løp.
I 1957 ble Mary-Ann Pettersen formann i hyttestyret.
Etter 10 år som vertskap i Skansehytta, slutter Henny og John Nygård dette året.
Ivar Karlstad fra Herland blir ansatt. Leiekontrakten blir endel endret, slik at verten skal betale kr. 25,- pr. måned i leie.
Vannforholdene er uholdbare, og må rettes på. Hyttestyret søker Kommunen om bidrag for å løse vannspørsmålet. For eventuell feilboring, bevilget Kommunen en garanti på kr. 5000,-
Driften av hytta har hittil vært avhengig av Damegruppas enestående gavmildhet.
Styret tar opp spørsmålet om å få hytta til å bære seg økonomisk, uten almisser.
Randi Bergerud blir formann i hyttestyret i 1958.
Arbeidet med vannsaken fortsetter, og finner sin løsning dette året.
Det holdes utlodninger og innsamlinger i form av "jubileumsgaven" til hytta.
Thor Gram-Johannessen blir formann i hyttestyret i 1959. I årets løp utføres et betydelig dugnadsarbeide av foreningens medlemmer og hytteverten.
Det legges scapol på taket. Vindskier og kapper skiftes ut. Kappene blir sinkbeslått. Verandaen og østveggen får en make-up. materialene blir delvis ydet gratis av forskjellige firmaer.
Vannanlegget fungerer tilfredsstillende.
Et nytt skap for foreningens medaljer blir forarbeidet av formannen.
Åpningstidene forandres til 1. september og 31. mai, mot tidligere 15. august til 15. juni. Besøket er bra i vintermånedene, men det kan være ganske stille sommer og høst.
Olav Eek blir formann i 1960.
Alltid er det noe som må gjøres eller fornyes. Det er stadig vedlikeholdsarbeider i gang.
Løypene i marka blir gått over og merket, og veien fra snuplassen og opp til hytta blir utbedret! Bjarne Heller tilbyr et mål av sin eiendom til parkeringsplass, et tilbud som blir mottatt med takk.
Olav Eek fortsetter som formann i 1961, et år hvor hyttestyret registrerer en gave fra Damegruppa med kr. 3500,-
A/S Glassvatt yter gratis glassvatt til isolering av taket. Arbeidet utføres som dugnad av medlemmer og hytteverten.
En ny og lengre turløype blir stukket ut og merket.
Også i 1962 fortsetter Olav Eek som formann i hyttestyret.
Man registrerer atter store bevilgninger fra Damegruppa, og formannen gir ski og støvler og staver til utlodning.
Man konstanterer at hytta er i god stand og besøket tilfredstillende.
Det er 25 år siden hytta ble bygget, og dagen blir merket ved en tilstelning den 11. november.
Askims lag av Norsk folkehjelp tilbyr seg å stille en førstehjelpstropp til disposisjon ved Skansehytta, hver søndag kommende vinter.
Thor Tveten blir formann i 1963. Også dette året blir endel vedlikeholdsarbeider utført. Nytt pokalskap blir anskaffet.
Skiløypene blir oppgått og merket. Askim Mineralvannfabrikk spanderer glass og askebeger, og Damegruppa gir som vanlig et betydelig beløp til hyttas drift.
Thor Tveten fortsetter som formann i 1964.
Det noteres dårlig besøk på grunn av vær- og føreforhold.
Som tidligere år holdes jevnlig sportsandakter i hytta om søndagene. Også i 1965 fortsetter Thor Tveten som formann.
Askim Kommune yder kr. 5000,- til vedlikehold av hytta. Det kjøpes inn en oppvaskmaskin til kjøkkenet til kr. 2750,- Omgjøringen av kjøkken og innplassering av maskinen kalkuleres til kr. 2000,-, og Damegruppa er som vanlig generøs og lover beløpet, uten å belaste hovedkassen!
I 1966 blir Gunnar Gundersen formann i styret.
Utgiftene til omgjøring av kjøkken og omlegging av det elektriske anlegg, beløper seg til kr. 10.000,-.
Til nytt uthus bevilger Askim Kommune kr 15.000,- og fra A/S Glassvatt, Askim Sparebank, Østfold Privatbank og A/S Hafslund mottas pene beløp. Uthuset blir reist ved dugnadsarbeidelse av endel medlemmer.
Fra Joh. Tveten A/S og A/S Sportsøm mottas gaver til utlodning. Uten en levende interessert Damegruppe, Askim Kommunes forståelsesfulle støtte og andre interesserte firmaers gaver, ville sikkert Skansehytta vært litt av et problem for Askim Idrettsforening. La oss heller ikke i den forbindelse glemme en del av foreningens medlemmer som alltid sto parat når noe skulle gjøres gratis!
Foruten nevnte formenn, har følgende hatt en eller annen funksjon i Skansehyttas styre de siste 15 årene:
Asbjørn Knudsen, Øivind Riseberg, Fru Glans, Helga Johansen,
Margit Enger, Arne Borger, Morgan Nygård.
Kalender
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
